Fjellrev....

Det har vært et godt år for fjellreven. Mye smågnagere og mange ynglinger. Var for en stund siden på Dovrefjell og fant to valper ved et hi etter tips fra en kamerat. Så en stor takk til han. Var også heldig med kveldslyset og det ble mange bilder av nysgjerrige og tilitsfulle hvalper.
Hva landet i gresset  her ..

eller til venstre ...

 den landet her et sted ..

 eller var det her ...

 kanskje her ...

etter en stund begynte de å bli lei ...

Ulv ...

Akurat kommet hjem fra en flott uke hos Lassi Rautiainen, på grense mellom Finland og Russland. Tross mye dårlig vær og dertil dårlig lys fikk vi mange flotte møter med bjørn og ulv. Det ble fort mørkt og vi måtte ta bilder på høy ISO. Fredagskvelden var veldig bra da vi hadde 4 ulver utpå myra som plaget 5 bjørner.  Resten av ulveflokken holdt seg på behørlig avstand i skogkanten, tilsammen 11 ulver. Artig å se hvordan ulvene sammarbeider med å angripe bjørnen fra to kanter. Så når bjørnen kaster seg etter den ene ulven snapper den andre ulven maten. Ser ut som om det er artigere for ulven å stjele mat fra bjørnene enn å finne sin egen mat. Eller å bite en bjørn i rumpa... To netter ble vi vekket av ulvehyl fra hele flokken bare 100 meter unna. En utrolig flott opplevelse som varte kun et drøyt minutt. Bildet over viser en "speider" som kom hver kveld for å sjekke forholdene før resten av ulvene dukket opp. Så den ofte på veldig langt hold, som her.
Når bjørnene først dukket opp kom også ulvene. De følte seg mye tryggere... 

 artig å se ulven komme luskene mot oss....

 den var veldig på vakt ....
og kikket seg ofte rundt ...

 de lusket mye rundt bjørnene ...

 og artig å se komunikasjonen ulvene imellom ....

 noen ulver var nesten helt hvite ....

og fikk speiling av den i en liten dam på myra ...

 etterhver ble det lange lukkertider, så da var det bare å panorere ...

 og leke seg litt når en ulv kaster seg til siden etter et bjørneangrep ...

 tilslutt var nesten alt lys borte ...

 og det ble veldig blått ....

 og lukkertidene ble veeeeldig lange.... men veldig artig å høre bjørnen vasse i blautmyra når vi la oss for å sove. Hørte bjørnene på få meter utenfor fotosjulet langt utover natta ...
Denne bjørnen var skadet i bakbeinet og klarte ikke å stå på det, så den slepte seg framover. Det var vondt og se. Den siste kvelden kom den inn på åtet fra venstre og svømte i en kanal (elv) på myra, sikkert 100 meter for å spare beinet. Men den gikk mye bedre på beinet sitt nå, bare haltet litt, Det var veldig hyggelig å se.

Gaupe i Finnmark og Larvik

I juli tok jeg ei uke ferie i Porsanger for å filme/fotografere gaupa. Klarte det en gang. Se blogg fra august. Denne gaupa var utrolig mistenksom og begynte å dra reinskalven unna og i ”sikkerhet”. Skulle jeg sikre meg et bilde så måtte det skje nå. Hadde forhåndinnstilt fokus på kadaveret og trykket utløseren halvt ned slik at autofokusen justerte seg bitte litt, men den lille lyden var nok til at hun bråkikket på meg og gikk da jeg tok kun ett bilde. Men hun kom tilbake.  Å fotografere henne noe mer kunne jeg bare glemme nå, kun filming.

Men etter at hun hadde dratt kadaveret litt unna og vært der i 30 minutter (spist i 20 min) viste jeg av erfaring at nå ville hun snart dra videre. Så da hun lå med ryggen mot meg og tygde på kadaveret regnet jeg med at det gikk bra med ett bilde til. Det gjorde det ikke. Hun spratt opp og gikk derfra. Natten etter kom hun ikke (hiet lå ca 4 km unna) så hun fant nok noe annet å spise på veien.  Men natten der etter var hun der igjen, men det var ikke jeg. Trodde hun var ferdig med dette åtet da det ikke var så mye kjøtt igjen, men jeg tok feil. Hvorfor var hun så var? Tror mye av årsaken er at en mekanisk lyd ikke hører hjemme midt inne i skauen og at gauper som oppholder seg langt fra folk er mye skyere enn gauper som oppholder seg nær bebyggelse. Skyhet hos gaupe varierer også selvsagt fra individ til individ. Tror egentlig dette er en helt naturlig og vanlig reaksjon på ei vill gaupe ”langt inne i skauen”.

Sent i juli fikk jeg en anledning til å være med noen gaupeforskere for å merke gaupeunger i hi ved Larvik. Gaupemor har GPS sender. Hadde ferie så jeg dro ned fra fjellet og vi lette etter ungene i steinura, men det skulle vise seg at hun hadde flyttet ungen dagen før vi kom. Så det ble en kjøretur på 50 mil forgjeves. Men en uke senere hadde vi nok nye GPS punkter til at vi gjorde et nytt forsøk bare noen hundre meter unna forrige hi. Vi var tre mann og ei dame som lette i steinura i ca ½ time før Lou fant en unge.

Fikk anledning til å holde henne en gang før hun ble veid, målt og tilført en ship i nakkeskinnet. Øystein og Kjartan jobbet raskt og effektivt, mens jeg filmet og fotograferte hele opperasjonen. Ungen ble så satt tilbake i steinura av Øystein og hun begynte straks å rope på gaupemor. Vi trakk oss raskt ut av området.  -       Mitt mål er en gang i framtiden å kunne filme/fotografere en familiegruppe.

Jeg har lært veldig mye om gaupa av Øystein og føler meg veldig privilegert som får mulighet til å være med på dette. Årsaken er at Baard, Guttorm og jeg jobber med en film og samarbeider nært med gaupeforskerne.  Så en stor takk til Øystein Høgseth (meget erfaren feltarbeider), Kjartan Sjulstad rovviltkontakt for Vestfold/Buskerud/Telemark i Statens naturoppsyn (SNO), Louice McNutt forsker fra Australia og ikke minst John Odden – daglig leder for SCANDLYNX, gaupeprosjektet i Skandinavia.

 

I morgen har jeg ferie i to uker. Den første uka er viet til jakt. Da vil jeg være sammen med min jakthund, en irske setter og noen jaktvenner. Uka etter vil jeg være i Finland sammen med mange andre naturfotografer for å filme/fotografere bjørn, ulv og jerv. Så da er jeg ikke på nett i to uker. 

Gaupe på Nesodden - mai

Min erfaring er at gaupa alltid stopper opp få meter fra åtet for å sjekke om det er trygt i gå fram å spise. Der kan hun sitte flere minutter bare å vente mens hun kikker seg rundt ....

så går hun raskt fram, tar tak i rådyret og trekker det bakover i sikkerhet mens hun kikker bort mot oss et kort øyeblikk. Hun var nok usikkert på hva disse klikkelydene var .... 

Nå er rådyret ute av syne for oss fotografer, mens hun setter seg opp og kikker i vår retning. Trodde at nå var alt over, men nei ......

så kommer hun fram igjen på plassen hvor rådyret lå. Det var tidlig på kvelden og vi fikk sol innimellom trærne noe som gjorde fotograferingen litt vannskelig.....

 Så så det ut som om hun ville sette seg ned et øyeblikk men ombestemte seg.....
   

snudde så og gikk tilbake til åtet sitt som nå lå rett bak kollen og utenfor vårt synsfelt. Det var det, et kort møte men vi ble sittende å vente da hun lå rett i nærheten og vi ville ikke forstyrre henne mens hun spiste .....

Det hadde vel gått nesten 2 timer før hun pluttselig satt litt ned til høyre for oss. Vi hører jo ikke hun beveger seg så her må man følge godt med .....

Etter å ha sittet å sett på oss en stund begynner hun å klø seg. Synes jeg fikk en fin serie bilder mens Baard som satt i samme telt filmet det hele ...
fint å ha det på både film og bilder. Forsiden på bloggen min er fra samme serie ....
      

 Hun gikk så fram til plassen der rådyret lå og snuset på bakken mens hun tittet i vår retning ...
  

 reiste seg opp og ruslet mot skogen....
  

 stoppet en siste gang og tittet mot teltet. Hva var disse klikkelydene for noe .....
   

men hun gikk ikke mer enn 30-40 meter opp i skogen og la seg ned og slappet av.  Vi skimtet henne innimellom alle trærne hvor hun lå og sleikte potene sin, strakk seg litt og gjespet osv. Der lå hun til det ble mørkt...

Litt info:
En stor takk til Even Agerup som ba med Baard Næss og meg på denne flotte opplevelsen. Even har publisert sine bilder i Jakt og Fiske + Natur og Foto. Vil du se flere gaupebilder gå inn på bloggen til Even: http://evennaturfoto.blogspot.com/  Even er en ung og lovende fotokompis til Baard og meg og vi har vært på turer sammen. En kveld han var og sjekket hønsehaukåtet sitt satt det en gaupe der. Kvelden etter satt Even, Baard og jeg der. Vi dro teltet til Even så langt unna vi kunne på kollen, men satt kanskje bare 20-25 meter unna. Satte opp et nytt telt 10-15 meter til siden for Evens telt hvor Baard og jeg satt. Vi var veldig heldig som fikk gaupa såpass tidlig på kvelden slik at bildene våres ble teknisk kanskje de beste bildene jeg har av gaupe til nå. Dere lurer kanskje på hvorfor jeg sier henne om gaupa og det er fordi dette er ei hungaupe. Even klarte å filme henne bakfra der hun løfter på halen. Avstanden mellom anal- og kjønnsåpningen ser ut til å være mindre enn 3 cm. Dessuten mener de som har greie på det at hun er drektig utifra det de kan se på bildene våres. Gaupa på Nesodden er "vant til folk" slik at lyder/støy ikke er like skremmende for henne som for ei gaupe fra de dype skoger. Det tror jeg ut i fra erfaringene mine og vil si litt om det i min neste blogg.

Gaupe på Svartskog 3 april

 … kommer ut av skogen og setter seg ned for å få en oversikt over situasjonen…

 … går litt rundt å sjekker om det er trygt å gå ned til åtet..

 … før den smyger seg ned steinura og stopper litt opp, kikker mot oss…

 … med kattemyke bevegelser …

… før den setter seg ned hvor haren er gjemt like ved rådyråtet…

Litt bakgrunnsinfo for de som er interessert:

Jeg er heldig som bor slik til at jeg har skog rett bak huset mitt som gaupa bruker. Flere ganger                          har jeg sett spor etter den og en gang ble den sett gående på isen rett utenfor brygga mi. 80 meter fra stuevinduet er det en liten fin steinrøys som jeg begynte å legge ut rådyr i fjor høst som var ihjelkjørt i trafikken. Måtte også fjerne et stort furutre for å få åpen sikt. Håpet var at gaupa skulle gå på åtet. Vet at det er vanskelig å få gaupe på utlagt åtet, men hørt flere eksempler på at gaupe har oppsøkt reveåter. Min mening er at er et dyr sulten nok vil den gå på utlagt åte. Tre ganger i vinter så jeg spor etter den på utsiden av gjerdet mitt hvor den passerte åtet bare på 8-10 meter uten å gå innom det døde rådyret. Den ene natta våknet jeg at den var rett utenfor soverommet vårt og ropte på make (tre ganger hørte jeg den rope / flyttet seg nordover). Hadde nesten gitt opp prosjektet for vinteren da kona ringte meg 2.april midt på dagen og fortalte at nå satt gaupa på åtet. Trodde først det ikke var sant (1 april var jo i går) men hørte bikkja mi bjeffe som besatt på gaupa gjennom telefonen hennes. Kona tok bilde av den med mobilen sin og sendte det til meg på jobben. Etter en kort stund trakk den seg vekk og inn i skogen. Jeg var ganske sikker på at den ville komme tilbake i løpet av kvelden så jeg ringte Baard Næss og Guttorm Næss. Lurte på om hvis de var interessert i å ta bilde av gaupe, så var det bare å dra hjem til meg å rigge seg til i TV-stua og vente. Og det ville de jo. Selv var jeg på jobb og hadde ingen mulighet for å stikke fra. Jeg jobbet fra 07.00 til 19.00. den lørdagen. Akkurat når jeg fikk avløsning på jobben ringte kona og fortalte at nå var gaupa her igjen. Har en halv time å kjøre hjem og kom 10 minutter for sent. Gaupa var på åtet i 20 minutter. Men heldigvis fikk Baard og Guttorm fine filmopptak og bilder. Den kvelden ringte jeg alle mine arbeidskollegaer og forsøkte å bytte bort søndagen min. Sjansen for at gaupa kom også på søndag regnet jeg som stor. En 12 timers vakt er ikke så lett å bli kvitt, men klarte å bytte bort halve vakta. Rigget til kameraet for kona lørdag kveld slik at det bare var å dytte opp vinduet og ta bilder hvis gaupa kom på søndag morgen. Kl. 07.00 var jeg på jobb og en og en halv time senere ringte kona.  Hørte hun hviske, mens kameraet tok bilder, at nå var gaupa her igjen. Etter 10-15 minutt dro den igjen. På formiddagen var jeg hjemme igjen.  Sammen med Baard og Guttorm rigget vi oss til med blant annet fjernstyring av videokameraet med vidvinkel plassert få meter fra steinura. Selv satt vi i hvert vårt vindu og ventet. Kl. 18.15 kom den igjen og vi fikk våre bilder og film. Heldig for meg, den satt langt inne :)  Guttorms videoopptak med vidvinkel ble rått bra!!! Mandag hadde jeg fri og satt hele dagen og ventet, men den kom ikke tilbake… Sendt bildene til gaupeforskere og ut ifra hode- og kroppsform tror de at dette er en hanngaupe.  Tilslutt vil jeg si at Guttorm, Baard og jeg samarbeider mye. Sammen får vi til mye mer enn om vi jobbet på egenhånd. Det er mulig å få bilder av gaupe, men det er ikke lett. Har brukt mye tid på dette… og at jeg i løpet av uka vil legge ut alle mine fire forskjellige møter med gaupe i år, så følg med på bloggen min J

Island juni del 2

Var en tur ved Dettifoss på nordøst landet og fikk det pluttselig veldig travelt med å finne en linje som passet til regnbuen som viste seg fram et kort øyeblikk.

 Snøen rundt var dekket av aske etter siste vulkanutbrudd.

Hvis du er i Reykjavik kan et tips være å gå opp i tårnet på Hallgrimskyrkja og fotografere tustak i masse forskjellige farger.

 Du bør også få med deg Geysyr, her er det Strokkur som spruter kokende vann.

Og du bør ta bilde av bobla før den sprekker (har bedre bilder av den fra før, men det jeg fikk på denne turen).

De fleste drar til Pingvellir for å se historiske plasser, men ta deg en tur ned til vannet og se etter Islom som hekker der .....

 Ved Myvatn er det rester etter lava .....

og det er muligheter for varme utendørsbad like ved kraftverket (som det er ved den mer kjente Blå Lagune) 

Ut av Myvatn renner elva Laxa og der finner du den vakre Harlekinanda .....

 som holder til i de værste strykende...

eller svømmesnipe i selve Myvatn ....

 på jakt etter innsekter på vannet .............

eller toppanda for å nevne noen. Det ble masse fuglebilder fra den turen. Får se om jeg legger ut en blogg med bare fuglebilder for de spesiellt interesserte ...

og islandshester er det over alt.