søndag 30. oktober 2011

Makrell på Svartskog

Målet mitt var å legge ut bilder på denne bloggen minst en gang i uke. I det siste har jeg jobbet veldig mye og derfor hatt alt for lite tid til foto. Derfor måtte jeg finne fram noen gamle bilder. Disse bildene er tatt fra min brygga med en 300mm og er tatt på to forskjellige dager. Ikke så ofte jeg har hatt mulighet til å jobbe med speilinger og en makrellstim som kommer helt inntil land. Men når det først klaffet var det utrolig morro.....   
 på nesten helt stille vann så man noen rare bølger på overflaten ..
 forårsaket av en makrellstim  som var på vei mot  meg ...
 så da var det bare å forsøke å plukke ut enkelte fisker ...
samtidig som man fikk fin speiling ...
 eller forsøke å fange litt av stimen ...
 det ble masse bilder ...
 men det var ikke enkelt ....
 ved å satse på spesielle steder fikk man ulike speilinger ofte fra skyene ...
 ulikt område du rette objektivet ...
 to eksemplarer av arten ...
 helt inne på grunt vann ...
 med rare speilinger ....
Jeg jobber mye i nærmiljøet og vil etterhvert legge ut mange bilder og situasjoner fra Svartskog framover.... 

søndag 23. oktober 2011

Rådyr på Svartskog

Vinteren er en tøff tid for rådyrene. Kanskje på tide å planlegge å foringen nå?
Har noen års erfaring med dette. Dyrene trekker ofte ned til bebyggelse og det gir mulighet for å få bilder ut av ”stuevinduet”, hvis huset ditt ligger nær skogen og at dyrene ikke må krysse trafikkerte veier.
Foring gjennom hele vinteren kan gi mange flotte opplevelser og senker dødligheten til dyrene. Dyrene kom ofte i opptråkkete stier  inn til foringsautomaten.
Så jeg begynte å tenke bakgrunner og tråkket opp egne stier jeg foret i. Slik ble trengselen rundt foringsautomaten ikke så stor og at jeg fikk dyrene dit jeg ønsket.

En fin bukk i tåke....
 etterhvert ble det morro å dokumentere ulike bukker...
 og valgte et lavt standpunkt og tenkte lys og bakgrunner...
 da de ofte kom når sola var i ferd med å gå ned for dagen ...
 så da ble det fint kveldslys med reflekser...
 eller i solnedgang .....
 eller som her hvor sola har gått ned...

ble også mye bilder av rådyr i blåtimen. Ønsker du mer info om foring av rådyr kan denne linken gi deg mange opplysninger: http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/24867011.PDF
Lykke til og husk at rådyrene trenger ro og at man må være veldig forsiktig slik at de ikke skremmes unødig.

torsdag 13. oktober 2011

Gaupe på Svartskog

 Nikon D700 og Sigma 800mm F5.6 1/20 sek.
I juni i fjor sommer ble jeg oppringt av viltnemda i kommunen om at det var funnet et dødt rådyr i en have på Svartskog og at han var på vei dit for å sjekke opp. Så jeg kastet meg i bilen og var der før viltnemda kom. Det var bare 2 km unna der jeg bor og jeg kjenner grunneieren. Rådyret var halvt dekket over av gress, noe som kjennetegner at gaupa har vært her. Så jeg overtalte grunneieren om å ikke røre rådyret og at gaupa sikkert ville komme tilbake. Samtidig var det muligheter for å filme og fotografere fra veien. Men det var en veldig høy hekk langs veien som skjermet for innsyn fra en vanlig bil. Ringte så en kamerat av meg og fikk låne lastebilen hans som ble parkert på rett sted slik at vi kom høyt nok til å fotografere og filme der rådyret lå. Så jeg ringte Guttorm Næss og lurte på om han ville prøve seg (og det ville han) da det var viktig å få festet denne hendelsen til filmen som Guttorm, Baard og jeg jobbet med. Guttorm satte seg inn for kvelden og ventet og skulle ringe meg hvis gaupa kom i løpet av natten. Og det gjore han ...

...5 minutter senere var jeg på plass. Hungauppe fotografert midt på natta (avstanden mellom anal- og kjønnsåpningen ser ut til å være mindre enn 3 cm). Veldig artig å se hvordan hun gravde over byttet sitt når hun var ferdig med å spise 
Neste dag ringte jeg Baard Næss og lurte på om også han ville ta bilder av gaupa (og det ville han). Så den kvelden satt Baard og ventet i sin egen bil. Gaupa hadde natten før dratt rådyret noen meter opp en liten sti for å komme lenger vekk. Men jeg hadde vært og hentet meg en teltplugg og satt ned i bakken. Bindte fast beinet til rådyret slik at gaupa ikke skulle dra byttet sitt enda lengere unna. Da ville vi ikke ha mulighet for å filme og fotografere henne mer. Baard fikk fine bilder denne kvelden (mens jeg hadde kveldsvakt). Den tredje kvelden hadde jeg fått byttet bort på jobben og da lyktes også jeg å få noen gaupebilder i sånn nogen lunde lys.Gaupa kom alltid ned stien når det begynte å mørkne ....
.... satte seg opp like ved åtet og sjekket om det var trygt å gå ned ....
gaupa på vei ned til åtet sitt .....
hun stoppet ofte opp og kikket seg rundt ....
før hun la seg ned og spiste. Her tygger hun på et bein ...
her fotografert flere dager senere ...
her stikker hun da det kom to unger syklende på veien kl. 23.30 om kvelden (hvorfor hadde ungene ikke lagt seg ...) Det var det siste gang vi så henne. Hun var der en uke før jeg fjernet restene og da var nesten alt spist opp og det luktet ganske ille pga varmen som var den uka.
For at det hele var mulig for oss å filme og fotografere denne gaupa måtte jeg snakke med alle 5 huseierene rundt der rådyret lå. Alle 5 kunne se gaupa fra eiendomen sin og alle tok hensyn og holdt seg innendørs om kvelden. En stor takk til alle sammen. Jeg er også veldig heldig og har en meget god kontakt med FotoVideo slik at jeg fikk låne 3 objektiver for anledningen. Sigma 800mm F 5.6 + Sigma 200-500mm F2.8 og Canon 400mm F2.8. Ønsker du å se mer av gaupa så sjekk den ferdige filmen til Guttorm, Baard og meg her:   http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/743464/
  

onsdag 5. oktober 2011

Gaupe i Hallingdal

Mitt mest spennende møte med gaupe var 17 desember i fjor.
Kona og jeg skulle ha en helg i Hallingdal før jul. Levering av julegaver, besøke venner og familieselskap. Jeg dro opp i forkant for å prøve å ta bilder av kongeørn. Har blitt kjent med Tore Haraldseth, Børge Jensen og Thomas Mørch som alle tre forer og leier ut fotoskjul. Imens jeg sitter der ble oppringt av en venn i SNO - Statens Naturoppsyn.  Det var en gaupe som hadde tatt en sau på et jorde rett nord for Nesbyen. Jeg satt i fotosjulet når jeg fikk telefonen og hadde ingen mulighet til å gå ut derfra før det ble mørkt. Vedkommende skulle opp til bonden (Ole Haugo) for sjekke sauen og jeg spurte han om han kunne be Ole la sauen ligge, så skulle jeg senere på kvelden dra opp og prate med han. Når kona kom dro vi opp til Ole.Vi gikk og så på den døde sauen. Fikk også en omvisning i fjøset. Alle sauene var nå tatt inn etter det som hadde skjedd. En sau til var skadet men overlevde angrepet fra gaupa. Jeg snakket med Ole om at det beste var om sauen bare fikk ligge slik at gaupa fikk spise byttet sitt. Fjernet han sauen ville gaupa bare gå til naboen hans å ta en sau der. Samtidig kunne jeg sitte å postere på den om den kom tilbake :) Ole var utrolig positiv og det var ingen problemer. Det ente med at kona tok seg av alle avtaler og jeg var i "gaupemodus" satt der 2 timer før midnatt, hentet henne og vi dro hjem til svigermor for å sove.Tidlig om morgenen dro jeg opp for å sjekke. Gaupa hadde vært der i løpet av natten. Var ganske sikker på at den ville komme tilbake også neste natt, så jeg forberedte meg best jeg kunne ved å pakke meg inn i masse tøy og ullpledd. Satt i bilen og ventet med vinduet oppe og kameraet klart. Det var 20 minus ute og ble en kald fornøyelse, men jeg var innstilt på å sitte der hele kvelden og natten hvis det ikke kom noen gaupe. Kona tok seg av besøksrunden, men jeg ville ikke bytte. Det er ikke hver dag man får en slik mulighet til å oppleve gaupe......  
Det var måneskinn og jeg satt kun 10-12 meter fra sauen. Ville helst sittet mye lengere unna men det var ikke mulig. Satt kun tre timer uten å "røre en finger" før gaupa pluttselig kom inn fra høyre. Den stoppet opp 7-8 meter fra sauen og sto helt stille og bare lyttet og speidet rundt seg. Det var utrolig spennende og kjente hjertet dunke i halsen. Gaupe sto helt stille i ca 5 minutter og det var lange minutter. Turte knapt nok å svelge. Så gikk gaupa bort til sauen og den sto stille der i nye 5 minutter. Jeg tok et måneskinnsbilde for å sikre meg ett bilde....
Gaupe satte seg så bak sauen og begynte å spise på låret. Det tar ofte de mest kjøttfulle bitene først. Etter å ha spist et par minutter satte jeg lyset på gaupa og tok et nytt bilde. Den huket seg samme og stirret lenge mot meg.......
Da den kikket seg rundt så jeg at den var merket med et halsbånd. Må innrømme at det var en skikkelig nedtur. Her sitter jeg å fotograferer vill gaupe og så har den GPS sender. Det blir ikke det samme som om den ikke hadde halsbånd....
Pluttselig spretter den opp og går derfra. Jeg tar flere bilder og bommer litt med lyskasteren her. Skjønte ikke helt hvorfor den stakk med en gang, men jeg var uheldig. Bonden kom akkurat ut fra fjøset og det lå kun 70-80 meter unna sauen. Han så jeg lyste på gaupa og hørte kameraklikkene mine når han kom ut fjøsdøra. Så det var nok han som skremte den, men jeg var veldig fornøyd med opplevelsen. ....
Her er sauen fotografert noen dager senere.  

Som dere ser er det ikke langt unna huset og fjøset ligger helt til høyre .....

På veien hjem ringer jeg Øystein Høgseth (i gaupeprosjektet) og forteller at jeg har tatt bilde av ei merket gaupe. Han skal sjekke opp hvilken gaupe jeg har tatt bilde av og ringe meg tilbake. Det går nemlig to merka hangauper i Hallingdal. En halvtime senere ringer han og er tydelig opphisset. De to hangaupene befinner seg mye lengere nord i dalen, så kan det være Marta jeg har tatt bilde av? Hungaupa de trodde var død, som dem ikke har hørt fra på 15 måneder da senderen ikke virker lenger. Bildene sendes til Øystein. Det er Marta. Jeg får tilgang til info som forskerene har om Marta. Fra å være en liten nedtur når jeg tok bildene blir dette en veldig hyggelig opptur.
Øystein fanget henne første gang for flere år siden. Da gikk hun med 3 unger og tok 7 sauer inne på innmark.
Ett år senere ble hun remerket pga dårlig sender, også dette på sau. Hun var rå til å ta sau. En påske tok hun også en elgokse som hadde fått klemt fast bakbeinet i et vindfang og satt fast. Så det er ei tøff dame vi har med å gjøre her .....
 
Jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å dokumentere gaupe som går inn på innmark og tar sau. Det er jo en  konflikt mellom våre store rovdyr og sauenæringen. Gaupa står oppført på rødlista i Norge over truede arter. Og at den er ekstra truet når den går inn på innmark og dreper sau, det skjønner jeg godt. Men har først skaden skjedd er det bra at man har fornuftige sauebønder som Ole Haugo. Gaupa har sin plass i naturen og vi må forholde oss til de lover og regler som myndighetene setter.... 
Har fått kjøpt meg et vindusstativ som jeg brukte til dette opptaket. Utrolig kjekt og prakitisk, noe alle burde ha. Raskt å montere og veldig stødig. Brukt mitt veldig mye i veldig mange sammenhenger.
Stativet i bruk ...

Arbeidslampa jeg brukte, kjøpt jeg hos NAF. Veldig kjekt å ha i bilen og samler lyset fint. Kan brukes på lang avstand da den er så kraftig. Løp og kjøp.....
Om høsten samler bøndene sauene sine fra utmarksbeite og slepper de på innmark.Gaupa følger etter og tar ofte sauen der. Bilen er en god kamuflasje, men på vinteren er det veldig kaldt. Så jeg fikk tak i en gammel henger og gjorde den om til et transportabelt isoloert fotoskjul som kan slås sammen. Enkelt å montere / demontere hele hengeren også. Gjort på 10 minutter. Denne kan kjøres/dras inn på et jorde hvor gaupa har tatt sau. Så nå er jeg klar for nye gaupebilder ....  :)
Den har 11 fotoluker i 360 grader og god plass til to. Fint å sove i den også. Testet den på tiurleik nær en vei.Full luksus og mulighet for litt varme også. Montert 4 lyskastere som man kan slå på ved behov. Gaupa er ikke så redd for lys som man skulle tro, men når man setter lys på gaupa får man en refleks i øynene som jeg har fjernet i photoshop på disse bildene her. Jeg liker godt å lage forskjellige ting og fikk et kjempetips på en enkel stativfeste løsning når jeg var i Finland nylig, som jeg skal lage. Men det får jeg komme tilbake til ved en senere anledning :)

mandag 3. oktober 2011

Bark løs


Det er mye spennende man kan finne i barken på et tre, bare man vet hva man skal se etter.. 


 Finner man først en slik stubbe er motivene mange ...





 Svartskog
 Må jo ha med dyr og fugl også. Her  to rådyr som koser seg i krattskogen.
 I disse dager gjør elgen det lurt å gjemme seg ....
Uten tvil i mine øyne er Isfuglen Norges vakreste fugl...