Vår nasjonalfugl, her i blåtimen, er en riktig tøffing ...
som jeg har jobbet litt med ...
har brukt lange lukkertider ...
for å få fram bevegelsen i vannet
nedenfor en foss, med speiling fra lav sol i en fjellvegg, fuglen i skygge med lys fra blå himmel ...
lille speil i vannet der, hvem er ....
på kanten av en demning ...
samme her, men nå har sola kommet hit ...
rester som fuglen har plukket opp fra elva ...
den tok ofte en hvilepause bak fossen ...
roter i steinene på grunt vann ...
en kald vinterdag ...
forsøkt å fange den der den bryter vannhinna ...
frostrøyk og åpent vann ...
må skylle maten litt før den skal spises ...

en fossekall på iskanten ...
og en i flukt over bekken ...
i vårflommen noen år tilbake hadde jeg en veldig artig opplevelse ...
var ved Gjersjøelva på Svartskog ...
og fant en sitteplass (rester etter fuglemøkk på stokken) og slo opp teltet mitt i vannkanten og ventet. Satt med bakveggen i teltet åpen. 10 meter bak meg gikk det en liten vei. Etter en stund kom det en barnehage på tur. De første så meg ikke men veldig artig å høre på tre små overivrige gutter når de etterhvert oppdaget teltet mitt (dette var den tiden da turen til Lars Monsen som krysset Canada ble vist på NRK ...)
- Se der à. Et telt !!!
- Oiii. Det er noen inni.
- Det er Lars Monsen !!!
- Hei, er du Lars Monsen fra Canada?
Jeg gjore hysje-tegnet foran munn for at de skulle være stille og måtte smile. Da de gikk videre trodde de sikkert at de hadde sett Lars Monsen ...
Takk for i år og lykke til neste år til alle som følger bloggen min. Håper vi sees ...