Var en snartur innom Rolvsøy og Ketil Olsen. Forsøkte meg på hare jeg også. Hadde bare en og en halv dag til rådighet. Langt å reise for så kort tid.... Forventningene var 10-15 sekunder med bra harefilm, så skulle jeg være fornøyd. Fikk 4-5 brukbare filmsnutter så forventningene ble innfridd. Tok også noen bilder. Skulle gjerne hatt mer tid der oppe da mulighetene var så gode...
Mektige fjell i storslått landskap ....
og haremannen i aksjon ...
vi fant ofte harene inntil noen steiner ...
var været fint kom de ofte ut i sola ...
de søkte ofte tilflukt inne i kratt ...
og spratt ut når vi nærmet oss....
ofte fant vi dem helt nede i fjæra ...
da var det bare å følge på ...
for det gikk fort unna ....
to på flukt ...
noen ganger var de å finne under hus ...
når lyset forsvant måtte kunstlys til ...
artig å prøve det også ...
harehopp over vidda....
følger gamle spor ....
Jeg fikk en telefon fra en bekjent i Statens Naturoppsyn som tipset meg om ei gaupe som hadde tatt et rådyr i en privat gårdsvei ned mot Larvik. Ringte Baard og vi to dro ned men ingen gaupe å se den kvelden. SNO hadde en GPS merket hangaupe gående like ved åtet. Så jeg fikk låne peileutstyret og lyttet men hangaupa forsvant nordover den kvelden. Dagen etter fikk jeg posisjonene på denne hanngaupa og den hadde gått langt. Det er paringstid og mat er ikke det viktigste i denne tiden. Så trodde løpet var kjørt. Men to dager senere fikk jeg påny en telefon fra SNO. Klokka var snart 14.00 på ettermiddagen. Gaupa var sett på åtet kvelden føre. Det var en hungaupe som hadde tatt dette rådyret og de gikk sammen i parringstiden. Jeg pakket fotoutstyret og dro på jobb. Ringt Baard og Guttorm og de ville gjerne prøve seg. Kom på jobb kl.15.00 og fikk dagskiftet til å jobbe kveldskiftet mitt så også jeg satte kursen sørover. To timer senere var jeg der. 15 min senere kom Baard og Guttorm var på vei. Jeg plaserte meg på andre siden av dalen for å forsøke å få oversikt og filme når gaupa kom ned mot åtet (hvis gaupa kom før det ble mørkt da). Avstanden min var over 100 meter, mens Baard satt i bilen bare 20 meter unna kadaveret. Når det ble mørkt skulle vi alle sitte i bilen til Baard. Men Guttorm ble litt forsinket og 10 minutter før han kom, kom gaupa. Da var det blitt mørkt. Gaupa var veldig skeptisk til det kunstige lyset men kom etterhvert ned til kadaveret .....
men trakk seg bort igjen. Selv om bildene ble tatt med min kraftige hodelykt som lyskilde fra Baards bil, så ble det høy ISO og dårlige lukkertider. Jeg pakket sammen og vi omrokkerte litt. Strategien var å kjøre Guttorm (som ventet 500 meter unna) ned slik at også han fikk se gaupa mens jeg kjørte vekk som en avledning. Det var ikke plass til mer enn to biler der. Samtidig overleverte jeg hovedlampa fra Baards bil til Guttorm sin bil. Det var noe feil med sigarettenneren til Baard så lampa virket ikke i hans bil (vi kunne ikke gå ut av bilen). Strategien virket og bare 15 min etter at jeg dro kom gaupa ned til åtet sitt igjen. Som et team var dette veldig vellykket. Baard og Guttorm fikk bra filmopptak og det var det viktigste. Jeg fikk mine dårligste gaupebilder til nå, men artig lell. Jeg får se på det som en fuglekikker med et kryss i boka, forøvrig min niende gaupe.......
