Gaupe i Finnmark og Larvik

I juli tok jeg ei uke ferie i Porsanger for å filme/fotografere gaupa. Klarte det en gang. Se blogg fra august. Denne gaupa var utrolig mistenksom og begynte å dra reinskalven unna og i ”sikkerhet”. Skulle jeg sikre meg et bilde så måtte det skje nå. Hadde forhåndinnstilt fokus på kadaveret og trykket utløseren halvt ned slik at autofokusen justerte seg bitte litt, men den lille lyden var nok til at hun bråkikket på meg og gikk da jeg tok kun ett bilde. Men hun kom tilbake.  Å fotografere henne noe mer kunne jeg bare glemme nå, kun filming.

Men etter at hun hadde dratt kadaveret litt unna og vært der i 30 minutter (spist i 20 min) viste jeg av erfaring at nå ville hun snart dra videre. Så da hun lå med ryggen mot meg og tygde på kadaveret regnet jeg med at det gikk bra med ett bilde til. Det gjorde det ikke. Hun spratt opp og gikk derfra. Natten etter kom hun ikke (hiet lå ca 4 km unna) så hun fant nok noe annet å spise på veien.  Men natten der etter var hun der igjen, men det var ikke jeg. Trodde hun var ferdig med dette åtet da det ikke var så mye kjøtt igjen, men jeg tok feil. Hvorfor var hun så var? Tror mye av årsaken er at en mekanisk lyd ikke hører hjemme midt inne i skauen og at gauper som oppholder seg langt fra folk er mye skyere enn gauper som oppholder seg nær bebyggelse. Skyhet hos gaupe varierer også selvsagt fra individ til individ. Tror egentlig dette er en helt naturlig og vanlig reaksjon på ei vill gaupe ”langt inne i skauen”.

Sent i juli fikk jeg en anledning til å være med noen gaupeforskere for å merke gaupeunger i hi ved Larvik. Gaupemor har GPS sender. Hadde ferie så jeg dro ned fra fjellet og vi lette etter ungene i steinura, men det skulle vise seg at hun hadde flyttet ungen dagen før vi kom. Så det ble en kjøretur på 50 mil forgjeves. Men en uke senere hadde vi nok nye GPS punkter til at vi gjorde et nytt forsøk bare noen hundre meter unna forrige hi. Vi var tre mann og ei dame som lette i steinura i ca ½ time før Lou fant en unge.

Fikk anledning til å holde henne en gang før hun ble veid, målt og tilført en ship i nakkeskinnet. Øystein og Kjartan jobbet raskt og effektivt, mens jeg filmet og fotograferte hele opperasjonen. Ungen ble så satt tilbake i steinura av Øystein og hun begynte straks å rope på gaupemor. Vi trakk oss raskt ut av området.  -       Mitt mål er en gang i framtiden å kunne filme/fotografere en familiegruppe.

Jeg har lært veldig mye om gaupa av Øystein og føler meg veldig privilegert som får mulighet til å være med på dette. Årsaken er at Baard, Guttorm og jeg jobber med en film og samarbeider nært med gaupeforskerne.  Så en stor takk til Øystein Høgseth (meget erfaren feltarbeider), Kjartan Sjulstad rovviltkontakt for Vestfold/Buskerud/Telemark i Statens naturoppsyn (SNO), Louice McNutt forsker fra Australia og ikke minst John Odden – daglig leder for SCANDLYNX, gaupeprosjektet i Skandinavia.

 

I morgen har jeg ferie i to uker. Den første uka er viet til jakt. Da vil jeg være sammen med min jakthund, en irske setter og noen jaktvenner. Uka etter vil jeg være i Finland sammen med mange andre naturfotografer for å filme/fotografere bjørn, ulv og jerv. Så da er jeg ikke på nett i to uker.