onsdag 5. oktober 2011

Gaupe i Hallingdal

Mitt mest spennende møte med gaupe var 17 desember i fjor.
Kona og jeg skulle ha en helg i Hallingdal før jul. Levering av julegaver, besøke venner og familieselskap. Jeg dro opp i forkant for å prøve å ta bilder av kongeørn. Har blitt kjent med Tore Haraldseth, Børge Jensen og Thomas Mørch som alle tre forer og leier ut fotoskjul. Imens jeg sitter der ble oppringt av en venn i SNO - Statens Naturoppsyn.  Det var en gaupe som hadde tatt en sau på et jorde rett nord for Nesbyen. Jeg satt i fotosjulet når jeg fikk telefonen og hadde ingen mulighet til å gå ut derfra før det ble mørkt. Vedkommende skulle opp til bonden (Ole Haugo) for sjekke sauen og jeg spurte han om han kunne be Ole la sauen ligge, så skulle jeg senere på kvelden dra opp og prate med han. Når kona kom dro vi opp til Ole.Vi gikk og så på den døde sauen. Fikk også en omvisning i fjøset. Alle sauene var nå tatt inn etter det som hadde skjedd. En sau til var skadet men overlevde angrepet fra gaupa. Jeg snakket med Ole om at det beste var om sauen bare fikk ligge slik at gaupa fikk spise byttet sitt. Fjernet han sauen ville gaupa bare gå til naboen hans å ta en sau der. Samtidig kunne jeg sitte å postere på den om den kom tilbake :) Ole var utrolig positiv og det var ingen problemer. Det ente med at kona tok seg av alle avtaler og jeg var i "gaupemodus" satt der 2 timer før midnatt, hentet henne og vi dro hjem til svigermor for å sove.Tidlig om morgenen dro jeg opp for å sjekke. Gaupa hadde vært der i løpet av natten. Var ganske sikker på at den ville komme tilbake også neste natt, så jeg forberedte meg best jeg kunne ved å pakke meg inn i masse tøy og ullpledd. Satt i bilen og ventet med vinduet oppe og kameraet klart. Det var 20 minus ute og ble en kald fornøyelse, men jeg var innstilt på å sitte der hele kvelden og natten hvis det ikke kom noen gaupe. Kona tok seg av besøksrunden, men jeg ville ikke bytte. Det er ikke hver dag man får en slik mulighet til å oppleve gaupe......  
Det var måneskinn og jeg satt kun 10-12 meter fra sauen. Ville helst sittet mye lengere unna men det var ikke mulig. Satt kun tre timer uten å "røre en finger" før gaupa pluttselig kom inn fra høyre. Den stoppet opp 7-8 meter fra sauen og sto helt stille og bare lyttet og speidet rundt seg. Det var utrolig spennende og kjente hjertet dunke i halsen. Gaupe sto helt stille i ca 5 minutter og det var lange minutter. Turte knapt nok å svelge. Så gikk gaupa bort til sauen og den sto stille der i nye 5 minutter. Jeg tok et måneskinnsbilde for å sikre meg ett bilde....
Gaupe satte seg så bak sauen og begynte å spise på låret. Det tar ofte de mest kjøttfulle bitene først. Etter å ha spist et par minutter satte jeg lyset på gaupa og tok et nytt bilde. Den huket seg samme og stirret lenge mot meg.......
Da den kikket seg rundt så jeg at den var merket med et halsbånd. Må innrømme at det var en skikkelig nedtur. Her sitter jeg å fotograferer vill gaupe og så har den GPS sender. Det blir ikke det samme som om den ikke hadde halsbånd....
Pluttselig spretter den opp og går derfra. Jeg tar flere bilder og bommer litt med lyskasteren her. Skjønte ikke helt hvorfor den stakk med en gang, men jeg var uheldig. Bonden kom akkurat ut fra fjøset og det lå kun 70-80 meter unna sauen. Han så jeg lyste på gaupa og hørte kameraklikkene mine når han kom ut fjøsdøra. Så det var nok han som skremte den, men jeg var veldig fornøyd med opplevelsen. ....
Her er sauen fotografert noen dager senere.  

Som dere ser er det ikke langt unna huset og fjøset ligger helt til høyre .....

På veien hjem ringer jeg Øystein Høgseth (i gaupeprosjektet) og forteller at jeg har tatt bilde av ei merket gaupe. Han skal sjekke opp hvilken gaupe jeg har tatt bilde av og ringe meg tilbake. Det går nemlig to merka hangauper i Hallingdal. En halvtime senere ringer han og er tydelig opphisset. De to hangaupene befinner seg mye lengere nord i dalen, så kan det være Marta jeg har tatt bilde av? Hungaupa de trodde var død, som dem ikke har hørt fra på 15 måneder da senderen ikke virker lenger. Bildene sendes til Øystein. Det er Marta. Jeg får tilgang til info som forskerene har om Marta. Fra å være en liten nedtur når jeg tok bildene blir dette en veldig hyggelig opptur.
Øystein fanget henne første gang for flere år siden. Da gikk hun med 3 unger og tok 7 sauer inne på innmark.
Ett år senere ble hun remerket pga dårlig sender, også dette på sau. Hun var rå til å ta sau. En påske tok hun også en elgokse som hadde fått klemt fast bakbeinet i et vindfang og satt fast. Så det er ei tøff dame vi har med å gjøre her .....
 
Jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å dokumentere gaupe som går inn på innmark og tar sau. Det er jo en  konflikt mellom våre store rovdyr og sauenæringen. Gaupa står oppført på rødlista i Norge over truede arter. Og at den er ekstra truet når den går inn på innmark og dreper sau, det skjønner jeg godt. Men har først skaden skjedd er det bra at man har fornuftige sauebønder som Ole Haugo. Gaupa har sin plass i naturen og vi må forholde oss til de lover og regler som myndighetene setter.... 
Har fått kjøpt meg et vindusstativ som jeg brukte til dette opptaket. Utrolig kjekt og prakitisk, noe alle burde ha. Raskt å montere og veldig stødig. Brukt mitt veldig mye i veldig mange sammenhenger.
Stativet i bruk ...

Arbeidslampa jeg brukte, kjøpt jeg hos NAF. Veldig kjekt å ha i bilen og samler lyset fint. Kan brukes på lang avstand da den er så kraftig. Løp og kjøp.....
Om høsten samler bøndene sauene sine fra utmarksbeite og slepper de på innmark.Gaupa følger etter og tar ofte sauen der. Bilen er en god kamuflasje, men på vinteren er det veldig kaldt. Så jeg fikk tak i en gammel henger og gjorde den om til et transportabelt isoloert fotoskjul som kan slås sammen. Enkelt å montere / demontere hele hengeren også. Gjort på 10 minutter. Denne kan kjøres/dras inn på et jorde hvor gaupa har tatt sau. Så nå er jeg klar for nye gaupebilder ....  :)
Den har 11 fotoluker i 360 grader og god plass til to. Fint å sove i den også. Testet den på tiurleik nær en vei.Full luksus og mulighet for litt varme også. Montert 4 lyskastere som man kan slå på ved behov. Gaupa er ikke så redd for lys som man skulle tro, men når man setter lys på gaupa får man en refleks i øynene som jeg har fjernet i photoshop på disse bildene her. Jeg liker godt å lage forskjellige ting og fikk et kjempetips på en enkel stativfeste løsning når jeg var i Finland nylig, som jeg skal lage. Men det får jeg komme tilbake til ved en senere anledning :)

8 kommentarer:

  1. Flotte bilder Torbjørn! Men de veggene på kamuflasjen din er noe inni hampen så tunge!!! :))) Må jo ta alt for mye møllers tran for å løfte dem!

    SvarSlett
  2. Fine bilder - som blir enda bedre sammen med historien. Jeg har montert ekstrastativet jeg fikk hos deg, men måtte finne noen lengre skruer enn de som fulgte med, de var i korteste laget. I tillegg har jeg brukt kraftig lim sor å feste kameraholderen bedre til braketten.

    SvarSlett
  3. Spennende prosjekter du jobber med, gøy å følge med her :). Den hengeren er jo en innertier da! Knallkul.

    SvarSlett
  4. hehe trym , husker vi hjalp han med og bære de på hengeren igjen , gode tider !,.....fine bilder !! lyst til og kjøpe meg sånn vindus stativ jeg også, hvor kjøpte du det ???


    flotte bilder !!!

    SvarSlett
  5. Spennende historie. Likte best bilde nr 1 0g 3. Vinuddtativet ser solid og stabilt ut. Er også interessert i hvor du kjøpte det og pris?

    SvarSlett
  6. Du har så mye bra av gaupa at en med rette kan begynne å kalle deg "Gaupekongen".
    Fine bilder,spennende lesing.
    God helg.

    Ketil

    SvarSlett
  7. Fine bilder, interessant historie og gode tips.

    SvarSlett
  8. kjempefin artikkel, informativt, oppfinnsomt og flotte bilder
    mvh
    Pål

    SvarSlett